Unpublished translations of

HYMNS AND OTHER POETRY

Arve Brunvoll

ETERNAL RULER

1. Du Gud frå æva leier ved ditt ord
din sveim av klodar i ein himmeldans,
du leier folka or ei natt på jord
fram til din dag med herlegdom og glans.
Styr du vårt hjarta, før oss på din veg,
vår Skapar, hald oss evig fast hjå deg!

2. Vi er av deg, dei born din kjærleik gjeld,
og sysken åt din eigen, kjære Son.
Kom du, Guds Ande, med ein heilag eld,
gjer skilde hjarto eitt i tru og von;
ja, gjer oss eitt i deg kvar tid og stund,
i han som er vår lengtings mål og grunn!

3. Då vert vi eitt, med same hug og trong
og same elsk til det du kallar godt,
med same glede som bryt ut i song,
og same bøn som skjelv i sukk og gråt,
og eitt i fridom, den som borna har,
så dei i sanning fylgjer dine far.

4. Å, kle oss i di himmelrustning, Gud,
med truskaps skjold og kjærleik som vårt sverd;
send oss ditt ord, så vi kan halde ut,
din siger, Herre, den er allting verd!
Send hugnad eller smerte i vår veg,
for det er nok at vi får tene deg!

John White Chadwick (1840-1904)
Omsett A. B. 1977, rev. 1996


CHRISTUS, DER UNS SELIG MACHT
1. KRISTUS, han som gjør oss fri,
han, vårt håp alene,
han ble tatt ved midnattstid,
som en tyv, den rene,
for en gudløs domstol ført,
der hans blod ble krevet,
under spott og hån forhørt,
slik som det står skrevet.

2. Skamløst stilte de ham fram,
straks det var blitt morgen,
som en morder dro de ham
til Pilatus-borgen.
Denne hedning så at han
ingen død fortjente,
selv han feigt en skyldfri mann
til Herodes sendte.

3. Ved den tredje time ble
han med pisken såret,
tornekront, til spott og spe
som en konge kåret.
Stokkeslag og narredrakt
fikk Guds Sønn til ære;
på hans rygg ble korset lagt,
selv fikk han det bære.

4. Da den sjette time kom,
naglet de vår Herre
til hans kors, der syndens dom
var så tung å bære.
Alle hilste ham med spott,
selv de andre dømte,
helt til solen sloknet brått
og for mørket rømte.

5. Ved den niende et skrik
seg i fra hans hjerte;
eddik gav de ham til drikk
i hans bitre smerte.
Da han overgav sin ånd,
måtte jorden skjelve;
teppet revnet for Guds hånd
under tempelhvelvet.

6. Jesus selv ble med et spyd
i sin side stukket
da det led mot vespertid;
intet ben ble brukket.
Blod og vann fra siden rant,
slik Johannes sier.
Det gjør Skriftens løfte sant
gjennom alle tider.

7. Da mot dagens slutt det led,
straks før nattens komme,
da tok Josef Herren ned;
korsets strid var omme.
Svøpt i linets rene drakt
i sin grav lå Jesus,
mens soldater stod på vakt,
står det hos Matteus.

8. Frelser, lær du oss å se
hva din død forkynner,
så vi selv til dødens tre
nagler våre synder!
Hjelp oss så vi tenker på
det du måtte bære!
deg vil vi, de svake, små,
ofre takk og ære.

Michael Weisse, 1531, etter Patris sapientia, 14.årh.
Oversatt A. B. 1978


COME O THOU TRAVELLER UNKNOWN
(1.Mos 32.24-30)

1. Kom, du ein ukjend ferdamann
som eg i mørkret ikkje ser!
Kjenn at eg held deg med mi hand,
vi to er no åleine her.
Så vil eg vere her i natt
og stride til det dagnar att.

2. Eg treng kje nemne namn og stand,
mi synd og alt som er så sårt,
du har det skrive i di hand,
der kan du lese allting klårt!
Men du, å sei meg kven du er,
å, sei meg no kva namn du ber!

3. Eg let deg aldri gå din veg,
men held deg fast til du gjev svar.
Sei, var det du som leid for meg,
som alle mine synder bar?
Eg kjempar til det gryr av dag,
til eg får sjå ditt hjartelag.

4. Mi eiga makt er ikkje stor,
men i fortviling vil eg tru.
Gje meg velsigning med ditt ord,
bøy deg for mine bøner, du!
For du slepp aldri or min famn,
Sei meg om kjærleik er ditt namn!

5. Ja, det er kjærleik, synt for meg!
I hjartet høyrer eg di røyst.
Då ser eg skuggen fly sin veg,
klårt renn ein dag med ljos og trøyst.
For alle opnar du din famn,
ja, evig kjærleik er ditt namn.


C. Wesley
Oms. Arve Brunvoll 1982, 4. utkast


THE CHURCH'S ONE FOUNDATION
Guds kirkes grunnvoll ene
er Herren Jesus Krist.
Ved ord og vann alene
hun er hans verk for visst.
I kjærlighet han døde
og vant en hellig brud,
med fryd får hun ham møte
i rettferds rene skrud.

Valgt ut fra hver en stamme,
ett folk med felles håp,
hun roper ut det samme:
"Én Herre, tro og dåp!"
Ett hellig navn hun nevner,
hun bryter samme brød,
og mot ett mål hun stevner
tent av den samme glød.

Selv om hun her må bære
forakt for sine sår,
når hun i liv og lære
for verden splittet står,
skal helgenropet stige:
"Er tiden ennå lang?"
Og kveldens gråt skal vike
for gledens morgensang.

Midt i all nød og trengsel,
i fare og i strid,
hun skuer i sin lengsel
Guds fred til evig tid,
når hun med jubel eier
det som hun håpet her,
når kirken vinner seier
og får sin hvile der.

Så er hun alt her nede
forent med Gud og dem
som står for Gud med glede
og alt er kommet frem.
Hør deres jubel tone!
Å Herre, hjelp at vi
får synge for din trone
med dem til evig tid!

Etter 1. utkastet til omsetjing, rev. nov. 1987,
A.B.


ER WECKT MICH ALLE MORGEN

1. Kvar morgon kjem Guds nåde,
han opnar øyra mitt.
Eg ser hans truskap råde,
mot dagen går eg fritt.
Og lyset kan eg helse
med ordet frå hans munn
og prise Herrens frelse
ved fyrste morgonstund.

2. Eg høyrer same røysta
som kalla verda fram.
Og otten vik for trøysta,
ho jagar naud og skam.
Gud rår for tid og æve,
hans ord er utan mein.
I dag skal eg få leve
som Herrens læresvein.

3. Med Herren skal eg ferdast
i tillit, slik han byd.
Ved det vil Herren ærast,
og det er all mi fryd.
Så kan meg ingen døme
når Herren er mi ros,
hans miskunn all mi søme,
hans kjærleiks bod mitt ljos.

4. Mitt liv vil Herren femne
frå tidleg morgonstund.
Den miskunn han vil nemne,
den har så fast ein grunn.
Full løn gjev han til sine,
som svikta mang ein gong.
Og klårt skal ordet skine,
om vegen tykkjest trong!

Jochen Klepper
Omsett Arve Brunvoll,
"Mont Blanc", 25.10.1986

Denne omsetjing er tonesett av Knut Nystedt 1996


NUN RUHT DOCH ALLE WELT
(Jes.14.7)
Weinachtslied im Kriege

1. All verda ligg i ro.
Mi sjel, kan du det fate?
På jord går striden hard,
og frelsa har forlate
kvart hus og kvar ein gard,
kvar makt står mot deg no.

2. Han som har skapt vår jord,
ser deg i angest lide.
Sjølv har han reist seg opp,
no står han ved di side.
Fred byd han med sitt rop,
og frelse gjev hans ord.

3. Fred over vide jord!
Kan trua stå si prøve?
Du ber så tung ei bør,
og allting vil dei røve
som var deg kjærast før.
Kva mål har det du lid?

4. Han som er A og Å,
alt opphav og all ende,
stig no inn i di tid
og legg i dine hender
eit pant på sæla di.
Kor må du gle deg då!

5. Sjå, verda frydar seg!
Mi sjel, kan du det kjenne,
når hjarta vert til stein
i skræmsler utan ende,
når lidings kval og mein
vert utrent over deg?

6. Men han som gav deg liv,
din munn med ande fylte,
han talar trøyst til deg.
Finst sorg han ikkje stilte?
Finst hindring på hans veg
for frelsa som han gjev?

7. Sjølv trea fagnar seg,
og over vidjerunnar
der leikar himmeleld.
Du bod frå englemunnar,
du dag i mørke kveld,
sei, kjem du òg til meg?

8. Takk, Gud! I ljos frå deg
får eg no ljoset skode,
det barn som med di makt
skal over verda råde.
Han skal, som du har sagt,
i domen frelse meg.


Jochen Klepper
Omsett A.B. 26.11.1988


OHNE GOTT

Utan Gud er eg ein fisk på strand,
utan Gud ein drope i ei glod,
utan Gud er eg eit gras i sand,
ein fugl når vengen er i ro.
Men når Gud ropar namnet mitt,
då er eg vatn og eld og jord og luft.
*
Og eg fekk kjenne hjarta slå -
som fisken slår med uggen sin,
som graset rører seg i vind,
som fuglen lyfter seg på veng -
og heile livet var alt levd,
og heile æva braut fram då.

Jochen Klepper
Omsett A.B. 28.11.1988


BEFORE THE COCK CREW TWICE

1. Før andre hanegal
laut lovnad vike,
frå eit apostelmål
kom det tredje sviket.

2. Vår Frelsar vende stilt
mot Peters auga
eit guddomsblikk så mildt,
i kjærleik lauga.

3. På Peters kinn kom brått
av skam ein rode;
og han gjekk bort med gråt,
som sveik slik nåde.

4. Å Jesus, lat meg mildt
ditt blikk få kjenne,
for synda vil så ilt
i sjela brenne.

5. På mine veike steg
eg lett kan falle,
lat på min mørke veg
din nåde kalle.

6. Tidt eg med gråten sår
lyt himlen skode,
då, ved ditt blikk eg står
oppreist av nåde.

Hallgrimur Pjetursson/Charles Venn Pilcher
Oms. AB, Asmara 18.09.95


FÆRØYISKE SALMAR

TIDIN RENNUR SOM STREYMUR I A


1. SNØGT renn tida som elv mot hav,
frodande jagar båra;
vesle båten vil drive av,
veik er handa på åra.

2. Og kvart eit leite og kvar ei stund
vert eg mot fossen dregen;
redd er mitt hjarte, det skrik or munn,
kvar finst or nauda vegen?

3. Kvar finst ein ven med vilje og makt
til båten og livet å berge?
Alle i same banda er lagt,
og livet kan ingen verge.

4. Ein ven eg veit som har vilje og makt
å berge frå stryket og faren:
Jesus kan føre min vesle båt
trygt til himmelbarden.

5. Snøgt renn tida som elv mot hav,
frodande jagar båra;
i vesle båten min fer eg av
veik er handa på åra.

6. Og kvart eit leite og kvar ei stund
vert eg mot fossen dregen;
glad er mitt hjarte, det syng i munn,
or nauda ligg opne vegen.

7. Snøgt renn tida som elv mot hav.
Herrens namn eg får nemne,
i vesle båten min tek eg av,
mot himmelstrand skal eg stemne.

Frederik Petersen 1891
Oms. A. B. 17.11.1996


THE KING SHALL COME WHEN MORNING DAWNS

1. SJÅ, Kongen kjem når morgon gryr
og ljoset bryt sin veg,
når gullet gløder fjell i aust,
og livet frydar seg!

2. Og ikkje som då han ein gong
vart fødd til spott og grav,
men herleg som når sol renn opp,
med krone som av rav.

3. Å, herlegare enn då han
med lyfta sigersstav
trass mørkemakt og fiendvald
sleit dødens lekkjer av.

4. Ja, herlegare er den dag
då riket hans er her,
når Herren kjem i æveglans,
og vi hans andlet ser.

5. Sjå, Kongen kjem når morgon gryr
og ljoset strålar bjart!
Ver helsa, Kristus! Folket bed:
Kom Konge, å, kom snart!

Gamal gresk,
eng. James Brownlie 1908,
norsk A.B. 5.1.1990.
Jfr. NoS 19. Meir direkte omsetjng av den eng. teksta. Bør syngjast på ein annan melodi enn den i NoS.