Grunnleggelse [kart]
Øyvind Andersen og
Oddvar Johan Jensen (1998),
rev. Oddvar Johan Jensen (2006).
Når en mann eller kvinne går inn i ordenslivet, må denne avsverge tre løfter til sin orden. Disse tre er:
- absolutt fattigdom, å avstå fra all privat eiendom
- absolutt kyskhet, å avstå fra all seksuell omgang
- absolutt lydighet, å underordne seg abbeden i alt
Særlig det siste løfte ble hardt for mange, men det var også svært praktisk forordning for livet innenfor murene. Når så mange bor tett på hverandre hele livet, må organiserningen av klosteret være effektivt. Abbeden ble derfor omtrent enerådende i klosteret og han styrte også eiendommene utenfor klosteret. Han var direkte underordnet generalkapitelet i Citeaux. Lysekloster kom til å bli et av de rikeste kloster i landet. Dette gjorde abbeden mektig og til en viktig person på Vestlandet.
Hvert tredje år måtte abbeden møte på generalkapitelet i Citeaux. Hit kom samtlige abbeder av cistercienserordenen sammen. Dette ble gjort for å holde klosterbevegelsen samlet og for å unngå uregelmessigheter og utglidninger i de enkelte kloster. I Tillegg ble det med jevne mellomrom sendt ut delegater fra moderklosteret på visitas til datterklostrene.
Abbeden forvaltet ikke alltid makten sin vel. Det kan vi
se ut fra en feide mellom ham og de lokale bønder på Lyse en gang
på 1300-tallet. Gjennom klosterets eiendom rant det en lakseelv som var
ganske rik på laks. Abbeden hadde fått satt opp en laksesperre som gjorde at
laksen ble stanset og fanget på klosterets område. Bøndene lengre opp i
elven ble dermed avskåret fra fisket. En klage ble sendt til abbeden, men
han ignorerte denne. Bøndene henvendte seg derfor til biskopen i Bergen. Men
heller ikke han kunne rokke ved den strie abbeden i Lyse. Abbeden gikk med
på å la erkebiskopen avgjøre saken, som gav bøndene rett i sin klage. Etter
svært mye styr måtte abbeden gi seg og laksesperren ble revet.
Ser man bort fra denne laksesaken har antakelig Lysekloster hatt en god betydning for de lokale innbyggere både religiøst og økonomisk. Mange søkte til klosteret for sjelesorg og til deltakelse på gudstjenester.
På bildet ser vi kapitelrommet som var klosterets møte- og administrasjonsrom. Herfra ledet abbeden klosteret og dets eiendommer og tok i mot besøk til klosteret.