Cistercienserne

Grunnleggelse [kart]

Grunnplan

Gudstjenesteliv

Administrasjon

Arkitektur

Gravsteinene

Jordbruk og gartneri

Rekonstruksjon

Tabell
    [norske klostre]

Litteraturliste

Tilbake til hovedsiden

Øyvind Andersen og
Oddvar Johan Jensen  (1998),
rev. Oddvar Johan Jensen (2006).

I dag er nederste del av murene bevart på Lysekloster. Dette gir et meget godt inntrykk av klosterets forskjellige rom på grunnplan. Når det gjelder 2. etasje vet vi dessverre ikke hvordan denne har sett ut. Likevel er et forsøk på en rekonstruksjon med tegning av hele klosteret gjort på grunnlag av liknende kloster utenlands.

Lysekloster er et typisk middelalderkloster. Det er bygget opp omkring klostergården. Nord for denne ligger klosterkirken. Kirken er det største rommet i klosteret. Dette illustrere hvor viktig bønn og messer er for cistercienserne. Kirken består av fire deler. Den øverste delen er høykoret eller presbyteriet som det også heter. Her sitter de geistlige som forretter gudstjenesten. Vest for høykoret er munkekoret og ved siden dette ligger sykekoret. Mellom munkekoret og sykekoret er det en vegg om skiller disse to fra hverandre. Veggen hadde en åpning på midten, men hvor stor denne er vet vi ikke. Nedenfor sykekoret er lekkoret. Her har lekbrødrene og besøkende sine plasser. I syd-vestenden av kirke er det en egen utgang for lekfolket. Munkene har sine utganger og kommer dermed i minimal kontakt med andre mennesker innenfor klosteret.

I klosteret er det flere steder to etasjer. I andre etasje ligger blant annet soverommet. Til soverommet er det to adkomstmuligheter: nattrappen og dagtrappen (6 og 12). Den første av de to ble benyttet til tidebønn om natten og tidlig om morgenen. Vigilien ble bedt om natten. Man stod opp, bad og la seg igjen. Begrunnelsen for dette er det bibelske idealet "våk og be".

Langs østveggen finner vi kapittelsalen eller konventstuen. Dette var abbedens administrasjonsrom og ved siden av kirken klosterets viktigste rom. Ved siden av dette finner vi samtalerommet hvor sjelsorg og fortrolige samvær fant sted. Langs sydeveggen fra øst mot vest finner vi fire større rom. Det første er dagligstuen eller oppholdsrommet med varme. Så kommer spisesal for leke. Dernest kjøkkenet og til slutt spisesal for lekbrødre og gjester. At lekfolket hadde eget spisested viser hvor strengt munkene isolerte seg fra "verden" og folket der.

Tegningen bygger på plan av Johan Meyer etter utgravning i 1888-89.