 |
|
|
Grunnleggelse [kart]
Øyvind Andersen og |
Jordbruk og gartneri Cistercienserne er kjent for jordbruk og gartneri. Den gamle Benedikts regel (540) er her et nøkkelord. "Ora et labora" - bønn og arbeid. Arbeidet bestod hovedsakelig i å kultivere og dyrke landområder. Når nye klostre skulle etableres så man etter sumpete og myrlendt terreng. Her ble klosteret lagt og så ble området drenert og opparbeidet for beite og åker. Først og fremst var det lekbrødrene i ordenen som gjorde denne jobben. Disse var til gjengjeld ikke underlagt den samme strenge disiplin som de andre munkene. Hardanger er i dag kjent for å være et av de rikeste fruktområder i Norge. Dersom overleveringene medfører riktighet, skyldes dette i stor grad munkene fra Lysekloster. Cistercienserne hadde blant annet spesialisert seg på frukttrær. I Hardanger kom slike kunnskaper til sin rett. Jordsmonnet og steingrunnen her er rik på kalk og mineraler som gir gunstige vekstvilkår. Munkene fra Lyse hadde små spredte annekser i Hardanger. Herfra ble fruktdyrkingen organisert. Spesielt var det epler som ble dyrket. Frukten har ikke bare kommet lokalbefolkningen til gode, men den var nok også et godt tilskudd til Lysekloster, økonomisk så vel som til matkammeret. Mye
beitemark er opparbeidet av munkene. Dette gav mest til beite og vinterfór for beitedyr
og ikke så mye åkeravling. Cistercienserne så også nytten av skogsdrift. Skog ble
plantet og vedlikeholdt. Det var ikke bare munkene som stod for all denne
jordbruksvirksomheten. Cisterciensernes kunnskap og arbeide ble nok overført til lokale
bønder. Omlag 200 gårder Fruktblomstring i Hardanger. Epletrærne i Hardanger kan bokstavelig talt være frukter av cisterciensermunkenes arbeid i middelalderen. Tradisjonen knytter Lysekloster direkte til Lofthus i Ullensvang kommune, men det er vanskelig å etterprøve dette på noe sikkert kildegrunnlag.
Bilde ovenfor
|
rundt om på Vestlandet var eid av Lysekloster. Disse gårdene
var drevet at vanlige bønder.