DagenMagazinet 27. mars2008.

Den 3. mars 2008 trykket DagenMagazinet flere bidrag om Luther og luthersk teologi. Blant disse var en kommentar fra meg til to intervjuer, ett med Jan Bygstad og ett med den svenske forfatter Magnus Malm. Etter å ha lest intervjuet med Malm var jeg mildest talt oppgitt. Hans Luther-tolkninger hørte etter min mening hjemme blant de mer fantasifulle, med tydelige innslag av konfesjonell polemikk fra 1500-tallet. Etter at dette stod på trykk har jeg fått et par tilbakemeldinger. Jeg skal ikke ha truffet Malms anliggende. Ved gjennomlesning av intervjuet med Malm ser jeg at dette kan ha sin rot i følgende presisering i intervjuet:

“… han (Malm) mener effektene av Luthers virke er mer interessant enn hva han har skrevet og sagt.

- Når man snakker om dette er det alltid en Luther-forsker som rykker ut og sier at “Det var ikke dette Luther mente”. Men det interessante er jo effekten av det.

Malm hevder det nye med Luther ikke først og fremst var innsiktene hans, for mye av det samme hevdet andre på samme tid, men kirkesplittelsen.”

Til dette har jeg følgende kommentarer:

1. Det siterte er i sin helhet skrevet inn i intervjuet etter at jeg hadde det til gjennomsyn. Dette er en metode å debattere på som rett og slett er forkastelig. Journalisten og Malm få ta debatten om hvem som har ansvaret, men uansett skyldfordeling går dette ikke an. Avisen kan ikke sende én tekst for kommentar og så trykke en annen. Malm må selvsagt få si hva han vil, men jeg forbeholder meg retten til å vite hva jeg kommenterer.
2. Malm synes å ha dårlig erfaring med Luther-forskere. Det kan jeg forstå, men han har neppe noen gode grunner for å løpe fra kritikken. Det gjelder også det fluktforsøk som her er gjengitt. Når han senere i intervjuet snakker om “arven fra Luther” må man kunne gå ut fra at dette er den samme Luther som Luther-forskerne arbeider med. Blant Luther-forskere er det vanlig å basere arbeidet med hva Luther måtte ha sagt og ment på dertil egnede kilder. Det burde også Malm gjøre. Kanskje er heller ikke litt assistanse fra en Luther-forsker eller to å forakte.
3. Når så Malm vil mene at “effektene av Luthers virke er mer interessant enn hva han har skrevet og sagt”, da er det virkelig grunn til å sperre øynene opp. Et oppgjør med virkningen (effekten) av Luthers virke forutsetter at man også vet litt om hva Luther har sagt og gjort. Hvordan skal man ellers vite om ikke virkningen i større eller mindre grad kommer annen steds fra. Luther er en viktig kilde til luthersk teologi og kirkeliv, men langt fra den eneste. Fra Luther til vår egen tid har det vært mange bidragsytere.
4. Malm hevder at “det nye med Luther ikke først og fremst var innsiktene hans” og det er det selvsagt noe i, selv om heller alt er sagt med det. Selv mente Luther at han ikke gjorde annet enn å overlevere og forsvare det som var overgitt kristenheten fra Kristus og hans apostler. Og dermed er vi ved sakens kjerne. Det problem Malm med rette peker på – de mange sprikende Luther-tolkninger – er et fenomen som ikke bare gjelder Luther. Det gjelder også Skriften. Spekteret av dem som påberoper seg Skriften er betydelig, for ikke som Malm å bruke uttrykket “surrealistisk”. Dette var også Luthers hovedproblem i sin tid, nærmere bestemt forholdet mellom den etablerte kirkelige teologi og Skriftens autoritet. Hans krav var at kirken måtte reformeres i henhold til Skriftens budskap. Kirkesplittelse stod derimot ikke på hans program for reform av kirken.

Det anførte er ment som en kommentar til det refererte tillegg i intervjuteksten. Jeg får ta høyde for at det kan ha gått for fort i svingene for Malm som intervjuobjekt og at han derfor i ettertid ikke vil vedkjenne seg alt som er kommet på trykk. Men det er forhold han i så fall selv må rydde opp i.

----------

Avisen har beklaget det som har skjedd.