Oddvar Johan Jensen
Professor dr.theol.
Resymé av Innlegg på Nordic Luther Network Stockholm 22-24.10.2009

Resepsjonen  av Luthers teologi i den konfesjonelle spenning mellom Leiv Aalen og Carl Fr. Wisløff

a01.jpg (2028 bytes)

Resepsjonen av Martin Luthers teologi i Norge etter Andre verdenskrig er flertydig. De mest fremtredende Luther-forskere fra denne tiden er Carl Fr Wisløff (Nattverd og Messe 1957), Ivar Asheim (Glaube und Erziehung bei Luther 1961) og Ole Modalsli (Das Gericht nach den Werken 1963), alle lærere ved Det teologiske Menighetsfakultet (MF). Dette er selvstendige arbeider som primært relaterer seg til den internasjonale Luther-forskning.

For den bredere resepsjon av Luthers teologi ved MF og i MFs nedslagsfelt blant teologer og lekfolk er den konfesjonelle spenning mellom Wisløff og Leiv Aalen viktigere. I spenningen mellom de konfesjonelle posisjoner disse to teologene representerte var det kamp om den rette resepsjon av Luthers teologi. På den ene side stod Wisløff som hadde ubestridt tillit blant lekfolket. Han fremstod som Hallesbys rettmessige etterfølger, med Luther som læremester og katolisisme som sin hovedmotstander. På den annen side stod Leiv Aalen med en streng ny-luthersk konfesjonalisme. Strengt tatt var Luthers teologi for ham bare gyldig som bidrag til Konkordieboken. Det var Aalen som overtok Hallesbys lærestol, men med ham fikk teologien et markert annet teologisk preg enn hos sin forgjenger.

Ikke minst følte lekfolket seg tryggest på Wisløffs teologi. Sakramentsteologien hadde et lett reformert anstrøk, med en sterk betoning av forkynnelsen av evangeliet. Skriftsynet var en reproduksjon av Luthers, influert av amerikansk fundamentalisme, godt tilpasset den herskende biblisisme blant lekfolket. Økumenisk var han orientert mot evangelikal allianseøkumenikk med en skarp antikatolsk front. Avstanden til Aalen var dermed betydelig. Han kjempet for den rene og intakte lutherdom uten noen som helst økumeniske kompromisser. Hans teologi var sakramentalt og kirkelig orientert. Var det Konkordiebokens Luther som gjaldt eller var det den Luther som trådte frem gjennom vekkelsesforkynnelsen? Sterkt forenklet var dette spørsmålet man stod overfor. I denne konfesjonelle spenningen mellom Carl Fr Wisløff og Leiv Aalen kom historisk orientert Luther-forskning til å spille en mer beskjeden rolle.