Dr.theol. Oddvar Johan Jensen

Dagen/Vårt Land 1996

 

“ET KIRKESKIP UTEN MAST OG ROR”


Overskriften finnes i skriftet Lære og liv nr 1 1996. Forfatteren er Roald Flemestad, veileder for Samråd på kirkens Grunn (SKG), region Oslo-Hamar og formann i Kirkelig fornyelse (KF), altså en sentral person både i KF og i SKG. Det er derfor med en viss spenning man leser artikkelen.

Flemestads artikkel inneholder til overmål det overskriften angir. Den lutherske kirke er en skute uten mast og ror. Ja, det må i sannhet sies å være et under om den overhode flyter. På sikt synes det for Flemestad uunngåelig at den går under. Han hevder at vi derfor må finne en annen og farbar vei, ... "alternativet er dessverre å gå under med fallitboet 'DnK'." Flemestads vei går via den gamle kirke før splittelsen mellom øst og vest i 1054. Idealet er "den udelte kirkes tro og ordninger". I praksis skal dette realiseres ved at det bygges bro til de kirkesamfunn som bedre enn de lutherske har maktet å holde fast ved disse idealer. I denne sammenheng står innføringen av et bispeembetet med apostolisk suksesjon og restaureringen av den katolske messe sentralt. Dette har Flemestad gjentatte ganger gitt uttrykk for. Hvilke avgrensinger som måtte anses nødvendig i forhold til den oldkirkelige-midelalderske tradisjon, er imidlertid høyst uklart. Det er nærliggende å tro at de er marginale.

Det katolske alternativ blir ikke særlig klart presentert denne gang, noe artikkelen heller ikke sikter mot. Det er den synkende skute som står i sentrum for Flemestads interesse. Det kan virke som om strategien kort og godt er å hjelpe til så godt en kan, så det ikke tar for lang tid før den går under. Og i sin iver etter å få fart på sakene, er ikke Flemestad smålig. Han omfavner like godt sine argeste motstandere i homofilidebatten, - og gir dem rett, - vel og merke som representanter for lutherdommen! Slik Flemestad forstår det lutherske skriftprinsipp, Luther selv medregnet, så består det utrolig nok i den rene subjektivisme: "Ut fra det reformatoriske skriftprinsipp er det metodisk sett vanskelig å frata Bispemøtets mindretall retten til (å) overskygge Rom 1,26f med kjærlighetsmotivet i Matt 22,36ff, slik de faktisk gjør. Det hele blir til syvende og sist et spørsmål om hvem som skal bestemme hva som driver Kristus frem." Ja, som om ikke det skulle være nok å applaudere den liberale teologis oppløsning av Skriftens autoritet, så påstår Flemestad endog at Luther selv tok "hele bøker ut av Bibelen for i stedet å føye Melanchthons skrift 'Teologiske hovedbegreper' inn i kanon." Mener Flemestad virkelig det han skriver? Dette er som å lese motreformatorisk propaganda fra 1500-tallet.

Når man skal oppsummere det sentrale poeng i Flemestads artikkel, er det vanskelig å komme utenom at det i virkeligheten er hele lutherdommen han vil til livs. Det aktuelle kirkelige forfall blir til sist bare symptomer på en langt dypere og alvorligere svikt, adskillelesen fra den udelte katolske kirke. At det skulle ligge uoppgivelige bibelske sannheter til grunn for luthersk avvisning av den katolske kirkes lære om presteembedet, nattverdens offer og rettferdiggjørelsen (for stikkordsmessig å ha nevnt tre viktige saker), det synes å ligge utenfor Flemestads horisont å reflektere over. Det samme gjelder spørsmålet om Skriftens autoritet.

Det en kjent sak at Flemestad selv hører til på den fløyen av KF og SKG som har lagt seg nærmest opp mot tradisjonell katolsk teologi. Dette avspeiler seg i forholdet til de ortodokse kirkesamfunn, den katolske fløy innen Den anglikanske kirke, Den gammelkatolske kirke og i forhold til Den romersk-katolske kirke. Det er derfor en viss logikk i den posisjon han inntar, men heller ikke mer. Et oppgjør med lutherdommen fra sitt ståsted kan ingen nekte ham - om det da til sist er denne teologi han vil forfekte -, men det må være lov å be om at han møter lutherdommen i dens sentrale anliggender og refererer historiske- og aktuelle kilder på en slik måte at det går an for eventuelle motdebattanter å forholde seg til det han ønsker å ta et oppgjør med. Det er også grunn til å spørre om hans teologi i dette stykket er representativ for de organisasjoner han representerer. Til nå har jeg verken forstått KF eller SKG dit hen at det er den klassiske lutherdom de ønsker å forkaste for å løse de problemer vi i dag står overfor, selv om en bevegelse i denne retning allerede flere ganger har vært antydet ved forskjellige utspill fra samme hold.

Det er nå på høy tid at en innen både KF og SKG klargjør hvordan den lutherske arv skal forvaltes og hvilke avgrensinger som fortsatt er nødvendige i forhold til tradisjonell katolsk teologi!