Dr.theol. Oddvar Johan Jensen

Vårt Land 11. desember 1997

Kristendomskunnskap for 8. klasse - godkjenning av lærebøker

Det nye kristendomsfaget er i ferd med å finne veien inn i lærebøkene. Dette er en viktig side ved innføringen av det nye faget. Hva blir det til når L97 realiseres som lærebok? Ved en gjennomgang av kirkehistoriestoffet for 8. klasse ble jeg både imponert og forundret. Etter min vurdering var det Cappelen (Under samme himmel) og Aschehoug (Møte med livet) som kom best fra oppgaven, mens Gyldendal (Midt i vår hverdag) hadde tjent på en ny bearbeidelse. Men i en klasse for seg står Karsten Isachsens bok: På leit. Høyskoleforlaget 1997.

På leit er en bok som etter min mening knapt fortjener å anmeldes. Den har noen brukbare kapitler, men som helhet vurdert beror altfor mye på tilfeldigheter. Man behøver man ikke lete lenge etter rene fantasier, faktafeil og uvesentligheter. Jeg har valgt meg ut noen eksempler fra Del IV: Kristen tro i vår egen tid (s 91-117) for å illustrere mine poeng. Av de 27 syltynne sidene handler hele 8 om Martin Luther. Det meste er usammenhengende og preget av tilfeldigheter.

Ett av avsnittene har som overskrift: "I en borg i Wartburg". Det er imidlertid borgen som heter Wartburg. Byen heter Eisenach. I dette avsnittet nevnes også Den augsburgske bekjennelse (1530) blant det viktigste bøker Luther skrev. Den hører selvsagt ikke hjemme på Wartburg og er til overmål skrevet av Melanchthon.

Den neste avsnitt handler om tårnopplevelsen. Den ukyndige leser må tro at Luther fortsatt befant seg på Wartburg. Et bilde av Luther foran tårnvinduet kan også lede tankene i den retning. I den grad det er mulig å tidfeste tårnopplevelsen, så må den høre hjemme i tiden før både riksdagen i Worms og oppholdet på Wartburg.

Det er det påfølgende avsnitt har fått overskriften: "Slipp evangeliet fri!" Første setning lyder: "Nå begynte tiggermunken stormløpet mot pavens ufattelige makt." Men Luthers vei til opprør mot Rom var ikke noe "stormløp". Tvert om var han både fortvilet og fortumlet da han til slutt ble presset til å innrømme at selv paven kunne ta feil. I Worms var han heller ikke særlig høy i hatten. Først dagen etter det første forhør var han villig å stå på sitt. Da visste han til gjengjeld at det godt kunne komme til å koste ham livet.

Isaksen skriver friskt og kjekt, men altfor ofte uten kontroll på det stoff han skulle formidle. Når han gjengir et uttrykk fra reformasjonstiden - "Dette går over min forstand og langt inn i prestens" - så stammer det typisk nok ikke fra reforamsjonstiden, men fra Adam Oelenschläger: Billedet og Busten (1832).

Eksemplene er som nevnt hentet fra Del IV: Kristen tro i vår egen tid. Under denne overskrift skulle man forvente en kort skisse av hvordan den lutherske reformasjon fortsatt preger Den norske kirke. Det skjer definitivt ikke.

Hovedinntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest boken, er at dette best kan karakteriseres som et dårlig utkast, - i alle fall gjelder det det kirkehistoriske stoff. Det er nærliggende å tro at Isachsen ikke har forstått hva som kreves av en lærebokforfatter og forlaget har levd i den tro at han visste hva han holdt på med. Slikt kan skje. Men hva alle fagkonsulentene som har hatt befatning med boken har drevet på med, det går over min forstand og langt inn i departementets. Det står å lese at "Læreboken er godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter i juni 1997 til bruk i faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering for 8. klasse i grunnskolen."

Godkjennelsen av Isachsens bok må, etter min mening, enten regnes som en tabbe eller så er det grunn til å reise en debatt om hvilke krav en skal man skal kunne stille for godkjenning av lærebøker til bruk i Grunnskolen.