© Stein M. Wivestad 1995

Artikkelen nedenfor ble publisert i Norsk Skoleblad, 1995, nr. 30, s. 8.

 

Formålsparagraf og ny læreplan - grunnlaget for høringen

 

I Norsk Skoleblad nr. 26 viser Rolf  Th. Tønnesen et eksempel på at menneskeidealene i Læreplan for grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring: Generell del (heretter G) ikke representerer den eneste rimelige tolkningen av formålsparagrafene.  Han anskueliggjør dermed et viktig generelt prinsipp:  I det videre arbeid med vurdering, utforming og praktisk realisering av læreplanene, bør vi ta direkte utgangspunkt i formuleringene i formålsparagrafene, og ikke nøye oss med å relatere planene til menneskeidealene i G, som bygger på en overflatisk og til dels uholdbar analyse av formålsparagrafene.  "Formålsparagrafene er fortsatt gyldige", sier Tønnesen, og det er ikke for sterkt sagt.  Det er bare formålsparagrafene som er vedtatt av Stortinget og har status som lover.  G har nok vært forelagt Stortinget, men er fastsatt av Departementet.

Da det høsten 1992 ble stilt kritiske spørsmål til forholdet mellom formålsparagrafen for grunnskolen og  innholdet i høringsutkastet til G, rykket Gudmund Hernes ut som en lysets engel og proklamerte for alt folket: "Frykt ikke!" (Vårt Land, 14. okt. 1992, s. 8).  Og da Departementets reviderte forslag til G ble lagt frem for Stortinget i mai 1993, stod det i forordet:   "Det er i kraft av formålsparagrafene ... at læreplanen skal være forpliktende." 

Det som senere har skjedd, har vist at det var god grunn til frykt.  I den udaterte versjonen av G som ble presentert for offentligheten i oktober 1993, sløyfet Departementet det prinsippet som dannet premiss da G ble lagt frem for Stortinget.  I det nye forordet hevdes det i stedet at G danner "et forpliktende grunnlag" fordi, "Stortinget har sluttet seg til den reviderte planen uten endringer".  Planen fremstår dermed som forpliktende uavhengig av formålsparagrafene.  Det smaker av lurendreieri! 

I forbindelse med den høringen som pågår i høst, har Departementet glemt at formålsparagrafen er det mest grunnleggende dokumentet, når en skal vurdere utkast til fag- og timefordelingsplan og læreplaner for fag i grunnskolen.  I Departementets høringsmal er det bare G ("menneskedimensjonene") og den reviderte versjonen av "Broen" (St. meld. 29 - 1994-95) som danner vurderingsgrunnlaget.  Ved en høringskonferanse for skolene i Hordaland 5. sept. i år påpekte jeg dette.  Ellen Marie Skaflestad fra Departementet svarte da at den generelle delen av læreplanen var "vedtatt av Stortinget".  Denne påstanden, som også er implisitt i høringsbrevet av 20.07.95 og det medfølgende sammendraget av St. meld. 29, er det ikke dekning for.   Det korrekte er at G-læreplanens løpende tekst (uten uthevete målformuleringer og bilder) har vært forelagt Stortinget som vedlegg til St. meld. 40 - 1992-93 ... vi smaa en alen lange: Om 6-åringer i skolen - konsekvenser for skoleløpet og retningslinjer for dets innhold.  Det foreligger ikke noe Stortingsvedtak om planen, men en uttalelse fra Kirke- undervisnings- og forskningskomiteen.  Den sa seg "i hovedsak enig i læreplanens oppbygging og innhold", og formulerte samtidig flere viktige prinsipper som danner premisser for aksepten, bl.a. forutsettes det "at de enkelte skoleslags formålsparagrafer forblir uendret", at en "i de spesielle læreplanene presiserer innholdet i disse paragrafene der dette er naturlig", at "grunnskolen må fortsette sin tradisjon som oppdragende institusjon, i nært samarbeid med hjemmet, basert på grunnleggende kristne og humanistiske verdier" slik "at intensjonene i gjeldende læreplan (M87) føres videre", "at moral, etikk og søking etter mening får en sentral plass i alle fag" og at en tar vare på "læringsprosessenes etiske og kreative målsettinger" (Innst. S. nr 234 - 1992-93, s. 17-19). 

Hvordan parlamentarikernes føringer er fulgt opp i den reviderte versjonen av "Broen" (St. meld. 29) og i læreplanene for fag, bør alle som er interessert i grunnskolen vurdere og uttale seg om, selv om Departementet ikke har lagt opp til det.  Stortinget skal diskutere St. meld. 29 den 20. oktober.

Høringsutkastet til "Broen" ignorerte formålsparagrafen fullstendig.  St. meld. 29 har prøvd å ta litt hensyn til kritikken av dette, men serverer likevel en påstand om at "målene i skolens [grunnskolens!] formålsparagraf er utdypet og tydeliggjort i læreplanens generelle del" (St. meld. 29 1994-95, s. 20).  Dette er klart i utakt med parlamentarikernes krav om at innholdet i det enkelte skoleslags formålsparagraf skulle presiseres i de spesielle læreplanene.  Denne presiseringen er særlig viktig i den spesielle læreplanen for grunnskolen.  G er nemlig bedre tilpasset videregående skoles formålsparagraf enn grunnskolens.

Hva betyr det så at grunnskolens formålsparagraf "forblir uendret"?  Betyr formuleringen skolen skal "bygge på kristne og humanistiske verdier" (St. m. 29, s. 19) det samme som at skolen skal "gje elevane ei kristen og moralsk oppseding"?  Betyr det å ta hensyn til "fellesskap og tilpasning" det samme som å oppdra og undervise elevene slik at "dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske"?  Betyr et samarbeid mellom hjem og skole "basert på likeverd" (St. m. 29, s. 14) det samme som at "Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til ..."   Hvis svaret er ja, da burde formuleringene i formålsparagrafen ha vært brukt som bærende elementer i "Broen".  Hvis svaret er nei, er det god grunn til å spørre om ikke det trengs en annen "bro" enn den som nå er tegnet ut.

I St. m. 29 er det ikke tatt med sitater fra G uthevet i rammer, slik som i høringsutkastet til "Broen".  Jeg antar at når Departementet fastsetter den endelige versjonen av "Broen", vil et utvalg sitater fra G komme inn igjen.  Dermed blir uavhengigheten av formålsparagrafen forsterket.

Den såkalte analysen av formålsparagrafene på s. 2 i G, er ikke en tolkning av målformuleringene i grunnskolens § 1, men en radbrekking av formuleringene for at de skal passe inn i de menneskeidealene som Departementet, ut fra sine politiske mål, har valgt å sette i fokus.  Noen biter av formuleringene er omskrevet, noen ord mangler og noen biter er forstørret på tvers av logikken i paragrafen.

Hvis Departementet konsekvent lar være å ta direkte utgangspunkt i formålsparagrafens formuleringer, vil disse etter hvert reduseres til et tomt skall.  Skallet står nok fast, men det kan fylles med et hvilket som helst innhold av den til en hver tid rådende politiske ledelse i Departementet.  Dette er en utvikling som begynte med Kjell Magne Bondevik som undervisningsminister.  Vi må tilbake til M74 og dens forløpere for å finne en systematisk tolkning av hvert enkelt ledd i formålsparagrafen, slik § 7.4 i grunnskoleloven egentlig forlanger: "Departementet fastset ... ein mønsterplan som skal gje ei nærare utforming av dei mål som er sette for skolen".  De målene det her er snakk om, er de seks sidestilte målformuleringene i formålsparagrafen (Forarbeid til Normalplan for Grunnskolen, 1970, s. 95-96). 

Hvis Stortinget ønsker å bestemme formålet for grunnskolen, hvis det ønsker at formålsparagrafen skal stå i fokus hos lærerne og være styrende for praksis, må det forlange at Departementet på ny tar direkte utgangspunkt i formålsparagrafens formuleringer, og kreve at Departementets tolkninger legges fram i en ny stortingsmelding hvor hele læreplanverket for grunnskolen kan vurderes i sammenheng.

Både for høringen og realiseringen av de nye planene bør følgende prinsipp være grunnleggende:   Læreplanverket for grunnskolen er forpliktende i kraft av formålsparagrafen!

 Stein Wivestad