Hva er menneskelig (humant)?

Som det gikk frem av slutten av forrige leksjon, vil jeg i pedagogikkens historie (Myhre, 1996), fokusere p� ulike varianter av humanisme og p� ulik vektlegging av innholdet i menneskets danning gjennom v�r historie. Leksjonen som du n� har begynt p� knytter imidlertid an til "menneskesynsboka", Hva er et menneske? (1996). Den dr�fter sp�rsm�let om mennesket mer direkte, og kan derfor v�re en god bakgrunn n�r en skal lese Myhres historiske fremstilling. I forbindelse med Menneskesynsseminaret eller evt. arbeid med en skriftlig oppgave, kan begge disse b�kene benyttes, pluss eventuelle andre kilder som du ser er relevante (jf leksjon 1.1.2).

Hvis ikke annet er nevnt, er sidehenvisningene i denne leksjonen til boka Hva er et menneske? En artikkelsamling om menneskesynssp�rsm�l. Bergen: NLA-Forlaget, 1996 (ISBN 82-7468-036-7). F�r du begynner � lese den, utfordrer jeg deg til � pr�ve � bli bevisst hva du selv i utgangspunktet vil svare p� sp�rsm�let.

Oppg. 1.7 Tenk deg at du m�ter en presenterer seg slik: "Jeg er et menneske, et tilfeldig produkt i naturen, et h�ytst�ende dyr som styres av drifter jeg bare delvis er klar over."
Tenk p� hva du ville svare denne personen. Du kan begynne slik n�r du skal presentere deg selv:
"Jeg er ogs� et menneske. Jeg er ….

Hva er et menneskesyn?

Kort kan det sies slik: Et menneskesyn er et syn p� mennesket, alts� en oppfatning av mennesket.

En oppfatning som trer fram i praksis

En oppfatning er ikke n�dvendigvis spr�klig formulert. N�r vi lever p� en bestemt m�te, f�lger et visst m�nster, da viser vi i praksis en bestemt oppfatning av hva det er � v�re menneske. Livet roper h�yere enn l�ren. Studium av menneskesyn er alts� ikke bare et studium av teorier om mennesket, spr�klig formulerte meninger om mennesket, men ogs� et studium av menneskets handlinger. Vi kan pr�ve � finne noe helhetlig som knytter ulike handlinger sammen til et m�nster. M�nsteret vil da utgj�re en helhetsoppfatning av mennesket.

En helhetsoppfatning

Sigurd Vengen sier det slik: "Eit menneskesyn er ei faktisk heilskapsoppfatning av kven og kva mennesket er" (s. 23).

Det fins individuelle varianter av menneskesyn. Vi b�r derfor ikke v�re for snare med � plassere andre mennesker i "b�ser", som vi enten forkaster eller aksepterer. Skal vi pr�ve � forst� og vurdere en helhetsoppfatning av mennesket, m� vi fors�ke � se sammenhenger mellom teori og praksis, sammenhenger mellom meninger og handlinger. � g� inn i dr�fting av praktiske konsekvenser, kan derfor v�re fruktbart. Det er det jeg mener med en helhetsoppfatning. Et menneskesyn er en oppfatning av mennesket som ikke bare henger sammen teoretisk, men ogs� med livet som leves.

Og vi skal ikke bare v�re opptatt av det livet som er levd, men f�rst og fremst se fremover mot det som forh�pentligvis kommer.

Et program for menneskets liv

Et program er en kort beskrivelse av noe som skal skje. Programmet �pner for noen muligheter og stenger for andre. Et menneskesyn kan ogs� forst�s som et program. Det beskriver menneskets situasjon i tilv�relsen, beskriver hva som er menneskets muligheter og begrensninger og antyder hva som er menneskets oppgaver uten � bestemme detaljene.

Sammenfattende kan begrepet menneskesyn defineres som en helhetsoppfatning av mennesket som skissemessig angir et program for menneskets liv.

Hvordan studere menneskesyn?

Jeg anbefaler at du begynner med Sigurd Vengens artikkel (s.7-26). Han viser til at moderne forst�else av mennesket i v�r kultur er dominert av tradisjonen etter filosofen Descartes p� 1600-tallet. Setningen "jeg tenker, alts� er jeg" har blitt oppfattet som at individet selv (det tenkende subjekt) er det eneste p�litelige utgangspunkt for tenkningen (s. 14). Oppgaven for mennesket er blitt oppfattet som det � mestre verden utenfor seg selv gjennom sitt intellekt. Men samtidig er det ikke lenger selvsagt hvem mennesket selv er, og det kan med god grunn stilles sp�rsm�l ved om v�rt fors�k p� � mestre verden intellektuelt virkelig har f�rt til at vi lever et godt liv. Dette har sammenheng med det Vengen kaller "identitetskrise" (s. 11). Vi sp�r etter en helhetsforst�else av mennesket, en forst�else som ikke den enkelte vitenskap med sine avgrensede begreper (griperedskaper) kan gi oss. Vi s�ker en filosofisk antropologi, dvs. en helhetlig l�re om mennesket. Noen tenker seg at en slik antropologi kunne inneholde et sett med ulike syn som kunne legges frem for den enkelte til fritt valg. Vengen argumenterer for at vi ikke st�r fritt n�r vi velger (s. 22-23). Vi st�r alltid i en bestemt historisk sammenheng med et bestemt spr�k og en avgrenset forst�elseshorisont. � v�re "menneskelig" er � v�re mer enn dyrisk og mindre enn guddommelig (s. 9-11). F�r vi velger, er vi allerede inntatt av et faktisk menneskesyn som vi mer eller mindre bevisst har akseptert, jf den hermeneutiske sirkel, omtalt i leksjon 1.1.1.

Merk deg Vengens skille mellom ‘livssyn’, ‘religion’ og ‘ideologi’ (s. 21-22), hans definisjon av "menneskesyn" p� s. 23, og hans forst�else av at vi ved studiet av menneskesyn b�de m� arbeide med � bli mer bevisst v�rt eget utgangspunkt og samtidig p� en �pen m�te pr�ve � forst� andres syn.

Shakespeare har i en komedie fremstilt f�lgende forst�else av menneskets situasjon i tilv�relsen:

All verden er en scene
hvor menn og kvinner kun er sm� akt�rer
som kommer og som g�r.
En enkelt mann m� spille mange roller i sitt liv ... (Shakespeare, As you like it, 2. akt, scene 7. Norsk overs. ved Andr� Bjerke).

Oppg. 1.8 Tenk deg at du skal spille Klatremus Lillemann i Dyrene i Hakkebakkeskogen. Du er nesten blitt tatt av reven. N� skal du til bakeren. F�r du g�r inn til denne scenen, kan du pr�ve � stille f�lgende sp�rsm�l til din egen rolle:
Hvor kommer jeg fra? Hvem er jeg? Hvorfor er jeg her? Hvor g�r jeg?
Hvis du vil dele noen tanker om Klatremus sin rolle i skuespillet med meg eller med alle, er det fint om du skriver e-brev (mailto:sw@vh.nla.no) eller sender noen ord til spm/svar-databasen.

Det er ikke sikkert at du kjenner dette skuespillet s� godt at du kan svare veldig konkret. Men disse sp�rsm�lene, som ble formulert av den ber�mte russiske teaterinstrukt�ren Stanislavskij (s. 73), kan du ogs� stille til deg selv,  jf Stanislavskij, K.S. (1997). Arbetet med rollen. - Otalampi : Sahlgrens f�rl.

Studer Albrecht D�rers maleri: Selvportrett i pels, ca �r 1500 (klikk p� den bl� teksten og g� til Internett). D�rer har brukt et speil da han malte. Vi ser at han har et skarpt og granskende blikk.

Ved � holde opp ulike menneskesyn som "speil" for oss selv, kan vi f� en klarere forst�else av v�rt eget menneskesyn. "Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, s� finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre" (Salomos ordspr�k, 27, 19). Og f�r vi en klarere forst�else av oss selv, s� tvinger det seg ogs� fram et sp�rsm�l om vi selv trenger � bli korrigert. D�rer hadde Jesus Kristus som et slikt korrigerende forbilde.

Stanislavskijs fire sp�rsm�l kan ses i sammenheng med de begrepene som Vengen anbefaler (s. 26) som utgangspunkt for � klargj�re innholdet i et menneskesyn (ditt eget og andres):

1. Hvor kommer jeg fra? Syn p� menneskets stilling eller situasjon i tilv�relsen, hvordan  mennesket blir menneske, eller hvordan mennesket menneskeliggj�res.

2. Hvem er jeg? Syn p� menneskeverdet, p� menneskets frihet og dets ansvar.

3. Hvorfor er jeg her? Syn p� meningen med livet.

4. Hvor g�r jeg? Syn p� d�den og forst�else av tid.

Disse sp�rsm�lene og begrepene kan brukes som metodisk utgangspunkt i arbeidet med konkrete fremstillinger av menneskesyn. Ha sp�rsm�lene / temaene foran deg mens du leser en fremstilling av et menneskesyn, og sett tall i margen der du finner utsagn som kan tolkes i sammenheng med de ulike sp�rsm�lene. Deretter kan du fors�ke � sammenfatte det hele p� et papir.

Det kan kanskje v�re lurt � begynne med det som er mest fremmed, Nils Olav Breiviks fremstilling av den indiske Vedantatradisjones menneskesyn (s.101-114). Det kan ogs� v�re interessant � studere prim�rkilder, for eksempel utdrag fra Bhagvadgita, "hinduismens mest utbredte religi�se skrift" (s. 108). Deretter kan det v�re naturlig � g� til v�r egen tradisjon.

Kristian Horn, en av pionerene i Human-etisk forbund, har fremstilt en forst�elsen av mennesket i artikkelen "det human-etiske livssyn" (s. 115-120). Andre begreper som brukes om dette livssynet er "sekul�r-humanisme" eller "profan-humanisme", begreper som fremhever at mennesket her oppfattes som et sekul�rt vesen – det kan ikke stole p� noen form for religi�s �penbaring. Filosofen Egil Wyller (s. 61-72), som ble oppdratt i et human-etisk hjem og deretter ble platoniker og kristen, er opptatt av at det human-etiske livssyn ikke er den eneste form for humanisme. Arve Brunvoll (s.43-48) dr�fter begrepet "humanistisk menneskesyn" ut fra en kristen forst�elseshorisont.

John Steinar Jacobsen, l�rer og studentprest ved NLA, fremstiller en tolkning av Bibelens syn p� mennesket (s. 73-92). Tilsvarende synspunkter fins i slutten av Svein Rises artikkel (s. 56-59). Se ogs� Myhre (1996, s.32-33). Det kan ogs� v�re interessant � supplere disse tolkningene ved � g� til prim�rkilden. En kan s�ke i skrifter i Bibelen, for eksempel i Salmenes bok, for � finne utsagn om mennesket. P� siden for s�k etter ord i Bibelen, kan du for eksempel velge � s�ke i "Bibelselskapets utgave fra 1930", skrive som Referanse "slm" (Salmenes bok), klikke p� "s�ker bare etter hele ord", og kopiere eller skrive inn ordene "menneske|mennesket" (loddrett strek er �verst til venstre p� tastaturet). De versene fra ulike salmer som du da f�r frem p� skjermen, kan du unders�ke n�rmere ved � sl� opp i en Bibel og lese det enkelte vers i sammenheng med hele den salmen som verset st�r i. (Delene forst�s i lys av helheten og omvendt). Hva forteller den enkelte salme om mennesket? Hvilket bilde av mennesket f�r du n�r du ser flere salmer i sammenheng?

Oppg. 1.9 Sammenlign to ulike sett av svar p� Stanislavskijs fire sp�rsm�l. Dr�ft en motsetning i disse to menneskesynene som du synes er spesielt interessant fra et pedagogisk perspektiv.

Alle kan f� lov, men de som ikke f�lger Menneskesynsseminaret, m� sende inn svar p� en menneskesynsoppgave. Det er anledning til � foresl� en annen oppgaveformulering enn Oppg. 1.9. Sett av ca 15 timer til arbeidet og skriv to til tre sider. Gi henvisninger slik som vist i det gule oppgaveheftet til valgenhetene. Oppgaven blir lest av Jan og meg. Hvis det er noe vi mener b�r forbedres, gir vi konkret tilbakemelding og muligheter for oppretting inntil produktet er akseptabelt. Vi h�per alts� at arbeidet med denne oppgaven kan ha overf�ringsverdi til senere oppgaver som du skal skrive.